Jeg startet opp 1. mai og jobber som Sales Manager. Jeg har ansvar regionalt på Sørlandet - i tillegg til nasjonalt bransjeansvar for luftfart, fritidsparker og opplevelser, restaurantnæringen og telekom.
Jeg har flere bekjente som jobber i Semine, og som et Kristiansandsbasert selskap har jeg fulgt utviklingen over tid siden jeg bor der selv. Jeg ønsker å være med på den spennende reisen Semine er på, og det er heller ikke hver dag man får muligheten til å bli med på å revolusjonere finansfunksjonen i landets bedrifter!
Jeg forventer cirka det samme som selskapet og mine kolleger kan forvente av meg. Team spirit, at man tar en for laget når det trengs, og ikke minst at vi alle spiller hverandre gode. Så langt er dette godt bekreftet. Jeg er allerede imponert over arbeidet som legges ned i kultur og samhandling i et så, relativt sett, ungt selskap.
Å utgjøre en forskjell både faglig og resultatmessig. Føle at jeg bidrar - samtidig som det sosiale aspektet er ivaretatt. Det hjelper også at det er «orden i sysakene». Alt dette er på plass i Semine, og jeg stortrives allerede.
Jeg tenker at jeg er rimelig god til å se andre, og at jeg er en menneskekjenner. Jeg håper og tror jeg er en som man kan ha tillit til og møte forståelse hos. Samtidig er jeg nok ganske målfokusert, og kan tidvis bli litt styrt av det. Da er det bare å hente meg «hjem» igjen med en kommentar, så går det som regel veldig greit - som vi sier på Sørlandet.
Jeg har en ganske kraftig stemme. På toppen av det har jeg blitt vant til å snakke ganske høyt, uten at jeg selv tenker over det. Det skyldes nok litt hørselsproblematikk i familien, tenker jeg. Roper jeg så hører du meg, for å si det sånn 😂
Jeg har både sjø og turterreng rett utenfor døra hjemme på Odderøya, så det blir noen turer «rundt øya». Har også en vannscooter som jeg liker å suse rundt på. Det gir jo litt vind i håret. Bortsett fra det er jeg glad i bilturer, reiser og ikke minst, å være med venner. Gjerne med god mat og et glass attåt. Det går sjelden feil med litt god rødvin😊
Det må bli Miami. Der har jeg vært så heldig å være flere ganger for å besøke familie som bor der. Ellers er jeg veldig glad i å dra på cruise. Det har tatt meg til mange steder jeg ellers aldri ville sett. Jeg digger den ferieformen! Sol, varme, strand, by, underholdning og ikke minst et temperert skip. Om bord på de skipene får man alt. I tillegg til god mat og drikke. Hva er det å ikke like?
Favoritten er Karibia. Det er også der jeg har vært mest på grunn av turene til Miami. Jeg liker mentaliteten, menneskene og alle de vakre øyene. Jeg har opplevd fantastiske ting der, langt fra det vi er vant til hjemme. Det rette ordet er vel eksotisk, men for all del: Middelhavet har også mange opplevelser å by på!
De står jo nesten i kø! Men skal jeg trekke frem noe så må det bli grotte- og jungelkjøring med ATV i Mexico. Ellers har vi klassikeren som er å svømme med delfiner. Eller når jeg kjørte svevebåt i Everglades. Den fineste naturopplevelsen var en gang jeg satt utenfor lugaren og fikk se en hel flokk med delfiner gjøre det klassiske hoppet bortetter vannet. Magisk!
1. Besøke min nevø, som jeg ikke har sett på noen år nå, i Australia.
2. Være til stede når Manchester United vinner en Champions League finale.
3. Å reise på tvers i noen av Amerikas stater og se mer av «det ekte» USA.
Jeg har faktisk diamant lojalitetskort på Royal Caribbean, som er rederiet jeg stort sett drar på cruise med. Det er både litt artig, ganske nerdete og litt flaut for en “ung” mann. Og ja – jeg har sunget den norske nasjonalsangen på tysk TV. Alene.
Her måtte jeg slå opp hos rederiet, for det husket jeg ikke helt 😅 Men det viser seg å være 16. Etter en tur nå før jul vil det da bli 17.
Det var under v-cup i Oberhof. Jeg har en kompis som er sammen med ei jente som var på landslaget i skiskyting den gangen. Norge hadde ikke gjort det så bra, og med en dose overmot skulle jeg rette på dette. Jeg gikk på scenen i det såkalte ølteltet, et enormt rom med veldig mye mennesker, og sang et par vers av «Ja, vi elsker». Det hele ble kringkastet og tyskerne var i ekstase. De elsker jo Norge i idrettssammenheng, så det var relativt god stemning resten av den kvelden. Året etter reiste jeg ikke ned, men fikk en telefon fra kompisen min som sa «Du tror meg neppe, men det er sant: De spør etter deg i ølteltet». Helt herlig, og et fantastisk minne!
Sosial humørspreder som tar initiativ og bidrar. Samt en som er ganske direkte. På den gode måten håper jeg. Man vet hvor man har meg.
Gleder meg til pandemien er avblåst og vi kan begynne å treffes på vanlig måte igjen, i tillegg til at jeg kan treffe familie utenlands. Kjenner meg litt som en tiger i bur nå. Det skal bli fint å komme seg rundt litt igjen 😊