Kapital 17.11.23: Drømmer om overskudd i 2025

KAPITAL 17. NOVEMBER 2023. Artikkelen er skrevet av Bjørn Henning Grandal og gjengitt i sin helhet her. 

AI selskapet Semine har slitt med røde tall i bøkene helt siden starten i 2016. Sjefen, Bjørn Røsten, drømmer om positive tall fra 2025.

«Intelligent automatiseringsplattform som revolusjonerer økonomifunksjonen: Full automatisering og ny innsikt med ekte kunstig intelligens». Det er slik selskapet beskriver seg selv på nett.

Siden Robert Kristiansen grunnla selskapet i 2016 er SEMINE i praksis blitt et avansert konteringssystem, som ved hjelp av AI-teknologi automatisk kontere og bokføre inngående fakturaer og bilag i større detalj enn hva man typisk gjør manuelt. 

– Kommersialiseringsløpet vårt startet i 2020. De tre siste årene har vi hatt en jevn og god vekst samtidig som kostnadsbasen har vært relativt flat, sier Semine-sjef Bjørn Røsten.

Det er imidlertid fortsatt røde tall i bøkene. I 2022 endte underskuddet på 33,8 millioner kroner etter en omsetning på 34,2 millioner kroner. I 2023 og 2024 guider Semine en omsetning på henholdsvis 55 og 86 millioner kroner 

–  I år kommer vi til å være EBITDA-positive for første gang, mens vi forventer å være cashpositive fra neste år. I 2025 vil vi levere positive tall på bunnlinjen.

Røsten innrømmer at det har gått litt tregere enn ventet for Semine. Vi har muligens hatt litt for høye ambisjoner om tidlig vekst, samtidig som vi har valgt å gjennomføre mange og til dels tunge teknologi-investeringer.

Solide eiere

Semine har under hele livsløpet nytt godt av å ha kapitalsterke eiere i ryggen. Selskaps hovedeier er Christen Sveaas-kontrollerte Kistefos, mens Skagerak Capital, Adolfson-gruppen og Amesto alle har en eierandel på rundt 10 prosent. Resten av selskapet eies av de ansatte.

 – Vi har de pengene vi trenger for videre vekst i Norge og internasjonalt etter en emisjon på 30 millioner kroner på vårparten, sier Røsten. 

Røsten har kun ett år på baken i Semine, men han har jobbet med fakturahåndtering i over 20 år.

 – Vi har store og erfarne konkurrenter med lang fartstid, men på teknologi ligger vi godt foran konkurrentene. Vi har jobbet med vår AI-motor over mange år, og den er godt etablert og utprøvd blant våre kunder.

Selskapet er co-pilot på regnskapet for over 10.000 selskaper, med OBOS, KLP, Sport1, Frelsesarmeen, Heimstaden og Norwegian som noen av dem.

  – Vi har etter hvert fått mange store norske bedrifter på kundelisten og frem til i år har vi bare hatt norske kunder. I sommer gikk vi inn i det svenske markedet og har nå åpnet kontor i Stockholm med tre ansatte.

Det jobber nå 45 personer i Semine, hvorav 25 i et utviklermiljø i Kristiansand. 

– Vi ser nå også til litt større markeder, som Tyskland, Storbritannia og Benelux-landene. Litt enkelt sagt handler det om å vokse eller dø for et selskap som oss, sier Røsten.

Vil etterprøve

Semines hovedfokus har i noen år nå vært på å dekke kundenes behov.

– SEMINE opererer i dag med en treffsikkerhet på 97 prosent på AI-prediksjonen.

Det må gå an å etterprøve handlingene til kunstig intelligens, ellers er det umulig å ha

tillit til resultatene.  Denne høsten får derfor SEMINE-brukere enda bedre muligheter til å titte den kunstige intelligensen i kortene.

– Vi har nå jobbet i mer enn syv år med AI i vår løsning, og vi har tydelig sett hvor viktig det er for kunder og brukere at de kan etterprøve, forstå og stole på vurderingene som den kunstige intelligensen gjør.

Derfor har vi gjort det enkelt for brukerne både å «gå bak» tallene for å se hvordan AI-en kommer til sine konklusjoner og hvor trygg den føler seg på vurderingen, sier Bjørn Røsten.

Tveegget sverd

Outsourcingen i regnskapsmarkedet har skutt fart det siste året og Røsten innrømmer at det er en tveegget situasjon for Semine.

– Regnskapsbyråene kan definitivt kapitalisere på SEMINE, og det gjelder spesielt de som har en fastpris/abonnementsmodell mot side kunder.

De byråene vil hele tiden søke automatisering og effektivisering, og SEMINE er da en god investering. Byråer med tradisjonelle modeller hvor de fakturerer på timebasis er det motsatte, og de har ikke nødvendigvis samme insentiv til å ta i bruk denne teknologien.

Det er imidlertid liten tvil om at de store aktørene i regnskap beveger seg mot abonnement og fastpris.

– Snakker vi med et regnskapsbyrå som fortsatt fokuserer på timefakturering, da utfordrer vi dem på inntektsmodellen deres for framtiden. I og med at regnskapsførselen nå kan automatiseres i mye større grad vil de møte en mye tøffere konkurranse fra de som satser på teknologi, sier Bjørn Røsten.